Antenneanlegg for en stor bolig eller mindre bedrift.
Tradisjonell installasjon med koaksialkabel og antenneuttak

Oppgavetekst:
I en enkel bolig stilles det ikke samme krav til antenneanlegget som i et fellesanlegg for boligblokk, bedrift eller boligfelt. Forskjellen er at i et felles antenneanlegg stilles det større krav på utstyret, da avstanden som signalet skal gå er mye større enn i en bolig. Det stilles også større krav til jording da det er flere enheter over store områder som kobles sammen. Kravet til signalstyrken i antenneuttaket er derimot den samme. Demping av signalet beregnes også likt. I en stor bolig eller et lite kontorbygg kan også komponentene være de samme.

Signalnivået i antenneuttaket i en bolig er annerledes nå når det er digital signaloverføring. Er signalet høy nok blir det bra TV-bilde men hvis styrken på signalet er for lav så blir det ikke bilde i det hele tatt. Ifølge forskjellige diskusjonsforum på Internett så er det forskjell på modellene på digitale mottakere, hvor sterk signal det kreves for at de skal bli et bilde til TV-en. Det er fortsatt behov å ha kjennskap til hvor stor forsterkningen er på antennen, demping i kabler og andre de andre komponentene i et antenneanlegg. På linken www.lydogbilde.no/index.php?cat=79291&kategori=&testid=4067 ser du at det er forskjell på antenner og hvor stor signalen er inn på antenneanlegget ditt. På link www.ntv.no/antenneguide står det litt om hvordan en kan installere et digitalt bakkenett.

Kravet til signalstyrken i antenneuttaket var tidligere at signalet skulle ligge mellom 60 og 84 dBµV. Nå er kravet, for digitalt bakkenett, at signalet skal ligge mellom 51 til 58 dBµV i antenneuttakene. For å dokumentere at det er rett signalstyrke i uttakene må en på forhånd beregne dempingen (tapet) fra antenne til uttak. For å klare dette må en vite hvilket utstyr som skal eller kan brukes.

• Antenne: vi må vite hvor stor signalstyrken er rett etter antennen. Signalstyrken etter antennen er avhengig av hvor antennene er plassert i forhold til kringkastingsantennen og hvor stor egenforsterkning antennen har. Antennen må også være tilpasset UHF-båndet (kanal 21-69)
• Kabel: kabelens demping (tap) er avhengig av frekvensen. Da må en vite hvilken frekvens som brukes på den kringkastingsantennen som vår antenne skal rettes mot. Et tips kan da være å velge den høyeste frekvensen som brukes for å beregne maksimal dempingen av kabelen. Kabelens lengde er også med på å bestemme dempingen (tapet) i kabelen.
• Passivt utstyr som f.eks. avgrener, fordeler og antenneuttak: disse komponentene har fast demping (tap) uansett hvilken frekvens som de forskjellige TV-kanalene sendes på. Hver komponent kan velges med forskjellig demping for å kunne tilpasse signalstyrken i antenneuttakene. Dette for at signalnivået skal være mellom 51 og 58 dBµV i antenneuttakene.
• Aktivt utstyr: signalforsterkeren monteres så nær antennen som mulig når signalnivået i antenneuttakket blir for lavt. Signalet har minst forstyrrelse ved antennen. Hvis forsterkeren monteres langt fra antennen vil også de forstyrrelser som finnes på signalet bli forsterket. Forsterkeren stilles inn slik at signalnivået i antenneuttakene blir mellom de nevnte 51 og 58 dBµV.

Til å begynne må en bli kjent med boligens eller bedriftens utforming. Så skal en finne ut hvor det er hensiktsmessig å ha antenneuttakene. Etter det må en finne ut hvordan signalet skal tas inn. Det kan skje over bredbånd/kabel, parabolantenne eller med antenne for digitalt bakkenett.

 

Nivå 1
Planlegg installasjonen:

RISIKOVURDERING
Skriv ned dine svar på risikovurderingen. Nedenfor er forslag på en risikovurdering, og du kan sikkert tenke ut noen flere punkter som går på sikkerhet.
a) - hvor skal en eventuell antenne plasseres? Er det noen farer ved montering av antenne?
 - kan antennen monteres stabilt slik at den tåler en storm uten å falle ned?
 - trenger anlegget å beskyttes med ekstra jording med tanke på lynnedslag eller statisk elektrisitet?
 - trenger anlegget overspenningsbeskyttelse?
 - hvordan skal kabelen trekkes? Er det lett å trekke kabelen eller må det brukes stige eller lignende?
 - trengs det noen ekstra beskyttelse av koaksialkabelen når den monters ute eller på utsatte steder?
 - kan det oppstå forstyrrelser fra andre elektriske anlegg?
 - skal det bores hull i vegger? Kan det være noen fare med dette?
 - trenger noe av utstyret spenning? Hvilke farer er det i forbindelse med installasjon av stikkontakter?
 - skriv ned andre faremomenter som kan oppstå.

TEGNINGER OG SKJEMAER. Bruk gjerne DAC/CAD-program for å lage tegningene på PC-en:

b) velg en boligtegning eller kontor/bedrifttegning og finn ut hvilket utstyr du trenger for å installere antenneanlegget. Se i læreboken hvilke typer av antenner og annet utstyr som finnes. Kabling og komponenter til dette er lik uansett hvordan signalet kommer inn i boligen. Hvis du skal ha både parabolantenne og vanlig antenne for digitalt bakkenett så tenk over hvor kabelen fra hver antenne skal kobles sammen. Parabolantennen peker mot sør og antennen til det digitale bakkenettet mot nærmeste kringkastningsantenne. Tenk også igjennom hvor det er naturlig å plassere satellittmottaker/tuner og dekoder til digitalt bakkenett. Se også Digitaltvinorge.no, Post- og teletilsynet sitt regelverk, ekom-loven og autorisasjonsforskriften

c) tegn inn hvor du har tenkt å plassere utstyret. Husk på at noe av utstyret trenger nettspenning

d) tegn inn hvor du har tenkt å trekke kablene som et enlinjeskjema på boligtegningen

e) lag en materialliste over det utstyret du trenger for din tegning. Husk på at alt utstyr skal ha en impedans på 75Ω
Forslag på materiell:

Antenne kombi
Antenne til digitalt bakkenett 
Dekoder til digitalt bakkenett  
Parabolantenne 
Satellittmottaker eller satellittuner 
Antenneforsterker 
Sammenkoblingsfilter 
Fordeler/splitter 
Avgrener 
F-kontakt 
F-kontakt med innebygget endemotastand 75Ω 
Koaksialkabel 75Ω velegnet til åpen montering 
Koaksialkabel 75Ω velegnet til trekking i rør 
Antenneuttak 
Antenneuttak med satellitt uttak

 

Nivå 2
Gjennomføring:

f) ta utgangspunkt i din dokumentasjon som du gjorde på nivå 1. Finn ut hvordan du kan installere og koble et antenneanlegg på skolen. Tilpass også din praksisoppgave i forhold til hvordan du kan få inn signalet i din installasjon. Har dere mulighet for å montere parabolantenne, yagi-antenne eller bordantenne for digitalt bakkenett

g) Tegn et enlinjeskjema som viser hvordan du skal koble din praksisoppgave

h) finn frem utstyr og verktøy du trenger til din tilpassede praksisoppgave. Bruk flere antenneuttak med både avgrener og fordeler. Koble gjerne et antenneuttak med lang koaksialkabel for å se om det blir dårlige signal

i) installer din oppgave

j) test og kontroller at din installasjon virker som den skal. En enkel metode er å koble en TV til din installasjon. Det forutsetter at du har innsignal fra en eller flere antenner

 

Nivå 3
Verifikasjon av ny installasjon: Sluttkontroll og samsvarserklæring

k) normalt begynner en med å beregne tap, demping (se link og les avsnitt om demping) i et antenneanlegg under forberedelsen. Nå skal gjøre beregning på demping av din oppgave på nivå 1. Be læreren om et nivå på signalet etter antennen. Du skal så beregne hvor stor signalet blir i hvert antenneuttak. Hvis tegningen er i målestokk/skala så er det lett å finne ut lengde på koaksialkabelen. Se også læreboken for å lære om demping.

Husk at med digital overføring av TV-signalet er det kun selve TV-programmet som blir sendt digitalt. For at få ut dette digitale TV-signalet legges den sammen med en kraftig analog bærebølge (UHF-kanal 21-69) slik at signalet er kraftig nok til å komme frem til vår antenne. I dekoderen fjernes den kraftige analoge bærebølgen slik at det bare blir igjen det digitale signalet. Forskjellen fra tidligere analog overføring av TV-programmene er at det i dag med digital overføring kan sendes flere TV-programmer på hver bærebølge(UHF-kanal). Tidligere var det kun et TV-program på hver bærebølge. For digitalt bakkenett ligger bærebølgene på kanal 21 til 69 på UHF-båndet. En bærebølge per UHF-kanal. Grunnen til at det i dag går å sende flere TV-kanaler på hver bærebølge er at den digitale datamengden er på 22,12 Mbit/s per UHF-kanal. Hver TV-kanal benytter 2,3 Mbit/s båndbredde med den nåværende komprimeringsteknikk MPEG-4. Hvis en har HDTV rekker overføringshastigheten til færre TV-kanaler. I blant annet Sverige brukes komprimeringsteknikken MPEG-2. Dette betyr at det ikke går an å ta med en Svensk dekoder for å bruke den i Norge.

Beregningen av demping og signalnivåene i antenneuttakene er en del av dokumentasjonen som kunden (lærer) skal ha

l) sluttkontroll er også en del av dokumentasjonen til kunde. Lag et skjema over det som skal testes for å dokumentere at anlegget er sikkert og virker som det skal. Her er noen forslag på hva som skal testes og kontrolleres i en sluttkontroll:

m) lever komplett dokumentasjon til kunde (lærer). Dokumentasjonen skal bland annet inneholde risikovurdering, tegninger, materialliste, brukerveiledning og sluttkontroll. Husk også på dokumentasjonen til nye stikkontakter som har blitt montert

n) tenk igjennom hva du nå har lært som du kan få bruk for i fremtiden. Skriv ned dine tanker om nytteverdien av denne praksisoppgaven

o) evaluer din oppgave. Hvilke karakterer gir du på deg selv på nivå 1, nivå 2 og nivå 3? Legg vekt på tidsbruk, faglig utførsel av oppgaven og dokumentasjonen. Begrunne karakterene du gir deg selv.

Antenneanlegg for en stor bolig eller mindre bedrift.
Tradisjonell installasjon med koaksialkabel og antenneuttak

Oppgavetekst:
I en enkel bolig stilles det ikke samme krav til antenneanlegget som i et fellesanlegg for boligblokk, bedrift eller boligfelt. Forskjellen er at i et felles antenneanlegg stilles det større krav på utstyret, da avstanden som signalet skal gå er mye større enn i en bolig. Det stilles også større krav til jording da det er flere enheter over store områder som kobles sammen. Kravet til signalstyrken i antenneuttaket er derimot den samme. Demping av signalet beregnes også likt. I en stor bolig eller et lite kontorbygg kan også komponentene være de samme.

Signalnivået i antenneuttaket i en bolig er annerledes nå når det er digital signaloverføring. Er signalet høy nok blir det bra TV-bilde men hvis styrken på signalet er for lav så blir det ikke bilde i det hele tatt. Ifølge forskjellige diskusjonsforum på Internett så er det forskjell på modellene på digitale mottakere, hvor sterk signal det kreves for at de skal bli et bilde til TV-en. Det er fortsatt behov å ha kjennskap til hvor stor forsterkningen er på antennen, demping i kabler og andre de andre komponentene i et antenneanlegg. På linken www.lydogbilde.no/index.php?cat=79291&kategori=&testid=4067 ser du at det er forskjell på antenner og hvor stor signalen er inn på antenneanlegget ditt. På link www.ntv.no/antenneguide står det litt om hvordan en kan installere et digitalt bakkenett.

Kravet til signalstyrken i antenneuttaket var tidligere at signalet skulle ligge mellom 60 og 84 dBµV. Nå er kravet, for digitalt bakkenett, at signalet skal ligge mellom 51 til 58 dBµV i antenneuttakene. For å dokumentere at det er rett signalstyrke i uttakene må en på forhånd beregne dempingen (tapet) fra antenne til uttak. For å klare dette må en vite hvilket utstyr som skal eller kan brukes.

• Antenne: vi må vite hvor stor signalstyrken er rett etter antennen. Signalstyrken etter antennen er avhengig av hvor antennene er plassert i forhold til kringkastingsantennen og hvor stor egenforsterkning antennen har. Antennen må også være tilpasset UHF-båndet (kanal 21-69)
• Kabel: kabelens demping (tap) er avhengig av frekvensen. Da må en vite hvilken frekvens som brukes på den kringkastingsantennen som vår antenne skal rettes mot. Et tips kan da være å velge den høyeste frekvensen som brukes for å beregne maksimal dempingen av kabelen. Kabelens lengde er også med på å bestemme dempingen (tapet) i kabelen.
• Passivt utstyr som f.eks. avgrener, fordeler og antenneuttak: disse komponentene har fast demping (tap) uansett hvilken frekvens som de forskjellige TV-kanalene sendes på. Hver komponent kan velges med forskjellig demping for å kunne tilpasse signalstyrken i antenneuttakene. Dette for at signalnivået skal være mellom 51 og 58 dBµV i antenneuttakene.
• Aktivt utstyr: signalforsterkeren monteres så nær antennen som mulig når signalnivået i antenneuttakket blir for lavt. Signalet har minst forstyrrelse ved antennen. Hvis forsterkeren monteres langt fra antennen vil også de forstyrrelser som finnes på signalet bli forsterket. Forsterkeren stilles inn slik at signalnivået i antenneuttakene blir mellom de nevnte 51 og 58 dBµV.

Til å begynne må en bli kjent med boligens eller bedriftens utforming. Så skal en finne ut hvor det er hensiktsmessig å ha antenneuttakene. Etter det må en finne ut hvordan signalet skal tas inn. Det kan skje over bredbånd/kabel, parabolantenne eller med antenne for digitalt bakkenett.

 

Nivå 1
Planlegg installasjonen:

RISIKOVURDERING
Skriv ned dine svar på risikovurderingen. Nedenfor er forslag på en risikovurdering, og du kan sikkert tenke ut noen flere punkter som går på sikkerhet.
a) - hvor skal en eventuell antenne plasseres? Er det noen farer ved montering av antenne?
 - kan antennen monteres stabilt slik at den tåler en storm uten å falle ned?
 - trenger anlegget å beskyttes med ekstra jording med tanke på lynnedslag eller statisk elektrisitet?
 - trenger anlegget overspenningsbeskyttelse?
 - hvordan skal kabelen trekkes? Er det lett å trekke kabelen eller må det brukes stige eller lignende?
 - trengs det noen ekstra beskyttelse av koaksialkabelen når den monters ute eller på utsatte steder?
 - kan det oppstå forstyrrelser fra andre elektriske anlegg?
 - skal det bores hull i vegger? Kan det være noen fare med dette?
 - trenger noe av utstyret spenning? Hvilke farer er det i forbindelse med installasjon av stikkontakter?
 - skriv ned andre faremomenter som kan oppstå.

TEGNINGER OG SKJEMAER. Bruk gjerne DAC/CAD-program for å lage tegningene på PC-en:

b) velg en boligtegning eller kontor/bedrifttegning og finn ut hvilket utstyr du trenger for å installere antenneanlegget. Se i læreboken hvilke typer av antenner og annet utstyr som finnes. Kabling og komponenter til dette er lik uansett hvordan signalet kommer inn i boligen. Hvis du skal ha både parabolantenne og vanlig antenne for digitalt bakkenett så tenk over hvor kabelen fra hver antenne skal kobles sammen. Parabolantennen peker mot sør og antennen til det digitale bakkenettet mot nærmeste kringkastningsantenne. Tenk også igjennom hvor det er naturlig å plassere satellittmottaker/tuner og dekoder til digitalt bakkenett. Se også Digitaltvinorge.no, Post- og teletilsynet sitt regelverk, ekom-loven og autorisasjonsforskriften

c) tegn inn hvor du har tenkt å plassere utstyret. Husk på at noe av utstyret trenger nettspenning

d) tegn inn hvor du har tenkt å trekke kablene som et enlinjeskjema på boligtegningen

e) lag en materialliste over det utstyret du trenger for din tegning. Husk på at alt utstyr skal ha en impedans på 75Ω
Forslag på materiell:

Antenne kombi
Antenne til digitalt bakkenett 
Dekoder til digitalt bakkenett  
Parabolantenne 
Satellittmottaker eller satellittuner 
Antenneforsterker 
Sammenkoblingsfilter 
Fordeler/splitter 
Avgrener 
F-kontakt 
F-kontakt med innebygget endemotastand 75Ω 
Koaksialkabel 75Ω velegnet til åpen montering 
Koaksialkabel 75Ω velegnet til trekking i rør 
Antenneuttak 
Antenneuttak med satellitt uttak

 

Nivå 2
Gjennomføring:

f) ta utgangspunkt i din dokumentasjon som du gjorde på nivå 1. Finn ut hvordan du kan installere og koble et antenneanlegg på skolen. Tilpass også din praksisoppgave i forhold til hvordan du kan få inn signalet i din installasjon. Har dere mulighet for å montere parabolantenne, yagi-antenne eller bordantenne for digitalt bakkenett

g) Tegn et enlinjeskjema som viser hvordan du skal koble din praksisoppgave

h) finn frem utstyr og verktøy du trenger til din tilpassede praksisoppgave. Bruk flere antenneuttak med både avgrener og fordeler. Koble gjerne et antenneuttak med lang koaksialkabel for å se om det blir dårlige signal

i) installer din oppgave

j) test og kontroller at din installasjon virker som den skal. En enkel metode er å koble en TV til din installasjon. Det forutsetter at du har innsignal fra en eller flere antenner

 

Nivå 3
Verifikasjon av ny installasjon: Sluttkontroll og samsvarserklæring

k) normalt begynner en med å beregne tap, demping (se link og les avsnitt om demping) i et antenneanlegg under forberedelsen. Nå skal gjøre beregning på demping av din oppgave på nivå 1. Be læreren om et nivå på signalet etter antennen. Du skal så beregne hvor stor signalet blir i hvert antenneuttak. Hvis tegningen er i målestokk/skala så er det lett å finne ut lengde på koaksialkabelen. Se også læreboken for å lære om demping.

Husk at med digital overføring av TV-signalet er det kun selve TV-programmet som blir sendt digitalt. For at få ut dette digitale TV-signalet legges den sammen med en kraftig analog bærebølge (UHF-kanal 21-69) slik at signalet er kraftig nok til å komme frem til vår antenne. I dekoderen fjernes den kraftige analoge bærebølgen slik at det bare blir igjen det digitale signalet. Forskjellen fra tidligere analog overføring av TV-programmene er at det i dag med digital overføring kan sendes flere TV-programmer på hver bærebølge(UHF-kanal). Tidligere var det kun et TV-program på hver bærebølge. For digitalt bakkenett ligger bærebølgene på kanal 21 til 69 på UHF-båndet. En bærebølge per UHF-kanal. Grunnen til at det i dag går å sende flere TV-kanaler på hver bærebølge er at den digitale datamengden er på 22,12 Mbit/s per UHF-kanal. Hver TV-kanal benytter 2,3 Mbit/s båndbredde med den nåværende komprimeringsteknikk MPEG-4. Hvis en har HDTV rekker overføringshastigheten til færre TV-kanaler. I blant annet Sverige brukes komprimeringsteknikken MPEG-2. Dette betyr at det ikke går an å ta med en Svensk dekoder for å bruke den i Norge.

Beregningen av demping og signalnivåene i antenneuttakene er en del av dokumentasjonen som kunden (lærer) skal ha

l) sluttkontroll er også en del av dokumentasjonen til kunde. Lag et skjema over det som skal testes for å dokumentere at anlegget er sikkert og virker som det skal. Her er noen forslag på hva som skal testes og kontrolleres i en sluttkontroll:

m) lever komplett dokumentasjon til kunde (lærer). Dokumentasjonen skal bland annet inneholde risikovurdering, tegninger, materialliste, brukerveiledning og sluttkontroll. Husk også på dokumentasjonen til nye stikkontakter som har blitt montert

n) tenk igjennom hva du nå har lært som du kan få bruk for i fremtiden. Skriv ned dine tanker om nytteverdien av denne praksisoppgaven

o) evaluer din oppgave. Hvilke karakterer gir du på deg selv på nivå 1, nivå 2 og nivå 3? Legg vekt på tidsbruk, faglig utførsel av oppgaven og dokumentasjonen. Begrunne karakterene du gir deg selv.